Utvikling av sex, det største evolusjonære problemet:
Mirakelet med å lage babyer: En komedie av kosmiske proporsjoner.
Hentet fra Otangelo Grasso på FB (kursiv og understreking ved oversetter.)

Mine damer og herrer, samles for en fortelling så absurd, så intrikat morsom, at den bare kan være verket til en guddommelig skøyer med sans for det dramatiske. I dag dykker vi inn i det menneskelige reproduktive systemet - en prosess som er så finjustert, så forbløffende kompleks, at den får plottet til "Inception" til å se ut som en godnatthistorie for barn. Og likevel, ifølge noen, skjedde dette ved en tilfeldighet, gjennom magien til tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg. La oss pakke ut dette biologiske sirkuset, skal vi?

1. Akt: 'Egg-stravagant'
Kvinner er født med et begrenset antall egg, og de slipper bare ett per syklus. Ingen eggslipp? Ingen befruktning. Enkel matematikk, ikke sant? Men her er kickeren: dette systemet måtte være på plass 'fra begynnelsen'. Ellers ville menneskeheten vært et en-generasjons vidunder. Puff! Borte. Men nei, evolusjonen - vår elskede blinde urmaker - har visstnok brosteinlagtet dette over millioner av år. For, du vet, ingenting sier 'tilfeldig sjanse' som et perfekt timet eggfrigjørings-system som har fungert som smurt siden menneskehetens morgen.
Og la oss ikke glemme selve eggene. Disse små gutta har nøyaktig 23 kromosomer, mens alle andre celler i kroppen har 46. Hvordan klarte evolusjonen å halvere kromosomtallet uten å gjøre hele prosessen om til en genetisk søppelfylling? Våknet den bare en dag og tenkte: "Vet du hva denne arten trenger? Et kromosomalt delt-midtsalg!"?

Bilde 1. Utvikling av kjønnet formering, det største problem i utviklingshistorien

2. akt: Sperm-sagaen
La oss nå snakke om sædceller. Disse små svømmerne er som Navy SEALs i den reproduktive verden. De produseres ved en temperatur som er 3 til 5 grader kjøligere enn kroppstemperaturen, takket være pungens magiske evne til å utvide seg og trekke seg sammen som et termostat på steroider. Uten dette systemet på plass fra starten, ville sædcellene blitt tilberedt raskere enn et egg på en varm stekepanne. Men nei, evolusjonen - den evige optimisten - fant ut dette gjennom prøving og feiling. Fordi noen millioner år med overopphetet sæd er en liten pris å betale for livets eventuelle mirakel.
Og la oss ikke overse det faktum at sædceller må 'svømme'. Det stemmer, disse mikroskopiske Michael Phelpses må navigere tilsvarende et basseng i olympisk størrelse for å nå egget. Å, og de må 'finne' egget også. Heldigvis frigjør egget progesteron, et kjemikalie "Kom hit, gutter!" signal som styrer sædcellene som en GPS. Har evolusjonen bare snublet over denne kjemiske romantikken? Eller var det et tilfelle av guddommelig matchmaking?

3. akt: 'Befruktnings bufeén'
Når en gang sædcellene når egget, er det ikke over. Å nei, sædcellene må gå gjennom eggets vegg ved hjelp av spesielle enzymer. Uten disse enzymene ville egget vært som Fort Knox, og sædcellene ville bli stående igjen å banke på døren som en mislykket budbringer. Og la oss ikke glemme eggets forsvarsmekanisme: etter at et sæd har kommet inn, stivner eggets yttervegg raskere enn en tenårings holdning når du ber dem om å rydde rommet sitt. Dette sikrer at ingen andre sædceller kan krasje festen, fordi dobbel befruktning tilsvarer øyeblikkelig embryodød. Snakk om et spill med høy innsats for reproduktiv klosstabling (Jenga)!

4. akt: Placenta Plot twistet
La oss nå snakke om morkaken - den sveitsiske hærkniven for babyproduksjon. Den er fosterets lunge, nyre og fordøyelsessystem samlet i ett. Uten den ville babyen vært like dømt som en fisk på land (uten sml. forøvrig). Men i henhold til evolusjonen har dette vidunderet av biologisk ingeniørkunst bare 'tilfeldigvis utviklet seg over millioner av år'. Fordi en halvformet morkake er helt funksjonell, ikke sant? "Oops, vi glemte lungefunksjonen denne gangen. Bedre lykke neste årtusen!"

Bilde 2. Intet levende foster uten morkaken (Placenta)

5. akt: Den finale Fødselen
Og så kommer stykket med motstand: fødselen. Babyens lunger, som hadde kollapset og fått minimal blodtilførsel, kommer plutselig i gang. Et hull i hjertet lukkes, blodstrømmen omdirigeres, og babyen tar sitt første pust - alt utløst av sensorer som registrerer temperaturfall og stigende CO2-nivåer. Å, og la oss ikke glemme det overflateaktive stoffet som dekker lungene, noe som reduserer kraften som trengs for å blåse dem opp. Fordi, du vet, evolusjonen bare 'visste' at babyer ville trenge litt hjelp til å puste etter å ha tilbrakt ni måneder under vann.

Ateist fornektingene: En komedie innen en komedie
La oss nå henvende oss til den ateistiske folkemengden, som elsker å slenge rundt setninger som "Gud i hullene", "argument fra uvitenhet" og "du vet ikke hvordan evolusjon fungerer." Åh, og min personlige favoritt: "Gud skaper universer er magi." Vel, hvis dette ikke er magi, vet ikke jeg hva som er det. En snakkende slange? Jada, det er latterlig. Men et selvmonterende reproduktivt system som trosser alle odds? Helt plausibelt.
Og la oss ikke glemme klassikeren "det er ikke nok bevis for Gud." Virkelig? For forrige gang jeg sjekket, skriker hele universet - fra den minste sperm til det store rommet - 'design'. Men visst, la oss tilskrive det hele til en tilfeldighet. Tross alt , hvem trenger en Skaper når du har milliarder av år og masse flaks?

Bilde 3. Noen ateistiske biologer har vært ærlige om evolusjon

Konklusjon: Design fra en guddommelig komiker
Til syvende og sist er det menneskelige reproduktive systemet enten den største kosmiske vitsen som noen gang er fortalt, eller arbeidet til en uendelig intelligent designer. Og ærlig talt, jeg holder på sistnevnte. For hvis alt dette er et resultat av blinde, ikke-styrte prosesser, så er universet den mest absurde sitcom som noen gang er skrevet - og jeg ler ikke.
Så, til alle ateistene der ute: behold din "gud i hullene" og "argumentet ditt fra uvitenhet." Jeg vil holde meg til den guddommelige punchline som er selve livet. Tross alt, hvis dette ikke er bevis på en Skaper, så vet ikke jeg hva som er det. Og hvis det er det, vel, må Gud ha en meget god sans for humor.

Og folk sier at teister tror på eventyr. :ironi: Tekst generert med KI-hjelp.

Mer her.

Oversettelse, via google oversetter, og bilder -ved Asbjørn E. Lund.